3 år senere å jeg mener som sagt at live ikke bare er bra nok, er dette live sofa kos med tv?
Jeg er/var en fester som elsket live på mange måte og hatet det bare for å hate det, trodde kjærlighet var alt og ingentlig. Knust og forlatt mange ganger men alltid villig til å reise seg.
Nå er jeg liksom nesten Mrs. Ersnes? Er det meg, kan jeg slå meg til ro? Å med en person som jeg noen gang kunne tenkt å slå med slegge?
Men vet du hva, det er det kjærlighet er.. Hvem ville ikke drept for det jeg har, single må kansje pynte seg for å føle seg pen jeg får høre det selv om jeg vært på fjelle i 5 dager uten dusj. Så kansje ikke sofa kos er så dumt.
